Du er et kjærlighets barn

Ei det! Du er et kjærlighetens barn, ikke fryktens barn. Hele skapelsen venter på at du skal få opp øynene og se dette.

Frykt

Verden lever i frykt. Frykt skaper krig og redsel for å ikke få nok. Frukt skiller seg fra å oppleve fare. Fare er sunt signal som redder oss unna farlige situasjoner. Frykt, derimot, setter kroppen i en alarmberedskap som ikke skiller skitt og kanel. Det har fått folk opp gjennom historien til å sulte ihjel “foran brødboksen” fordi de har vært redde for å pådra seg gudenes harme. Frykt er et maktredskap som holder enkeltmennesker, grupper og nasjoner nede. Det er et effektivt våpen som gir raske resultater. Derfor er det lettere å velge frykt fremfor kjærglihet. Verden slik vi ser den og slik grensene er tegnet opp i dag, gjenspeiler et fryktens kart.

Make Love not War!

Kanskje det er på tide med å sette igang med lit “peace and love vibber”. Vibber som virkelig gjør en forskjell! Om vi ikke kan gjøre en geografisk forskjell her og nå, kan vi ihvertfall endre vårt eget indre kart. De grensene vi har streket opp med våre egne tanker, regler og ritualer. Som enten kvalifiserer oss eller disker oss fra å føle oss som verdige. Verdige for kjærlighet.

Men….vent litt…! Hva slags kjæelighet er dét? En kjærlgihet som disser deg, som disker deg, som forteller deg hvor ussel du er som menneske som ikke klarte det denne gangen heller…! Seriøst. Hvor mange ganger skal vi gå på limpinnen og sluke agn, tråd og snelle i ett eneste åndedrag?

Det er jo ikke rart verden er slik geografisk om vi ikke engang kan tegne vårt indre kart med kjærlighet. Sanneheten er at vi fyller oss med frykt. Vi tror det funker. Vi kjenner ikke noe annet. Og tar det for å være kjærlighet. Vi lar oss lure at dette er sannheten. Men det er løgn, folkens!

Homo rasjonalis

Som den eneste rasen her på vår underbare jord, har vi fått evnen til å tenke rasjonelt (i mangel av et bedre ord). Med denne gaven har vi også fått et ansvar for jordens grøde, natur, himmel og hav. Vi har ansvar for alt som lever på og i det. Vi har ansvar for alle levende medskapninger som ikke er like oppegående som deg - din likemann eller din “bror og søster” om du vil. Dette ansvaret ér tuftet på kjælighet og ikke på frykt. Frykt overtaler oss til å tro at ting må skje fort - helst i går. Kjærlighet har tid til å se på blomstene åpne sine kronblader i soloppgangen.

Frykt kan begrunnes og forkles som kjærlighet og omtanke. Selvsagt. Ellers hadde ikke så mange millioner av oss gått fem på daglig. Det krever mye fokustrening, meditasjon og egeninnsikt for å avsløre fryktens klamme tak i tankebanene. Det kreves også mye kjærlighet for å tilgi deg selv og din neste når du gjenkjenner væremåte og responser som stinker fryktens eim av skrekk og skam.

Likevel. Da Gud skapte Universet hadde han full tiltro til at dette ville gå bra. Jeg tviler på at han daglig “toer sine hender” og lurer på om det ordner seg rundt neste sving. Jeg tenker at Kjærlighetens vesen kjenner…kjærlighetetns vesen…. og stoler på den. Det vi virkelig har behov for, er å ta tid til å koble oss på røttene våre og puste inn det som allerede er tilgjengelgi for oss. Ikke konstruere fryktens tre på nytt.

I Guds kjærlighetsvev - der himmel og jord er vevd sammen - er alle skapninger vevd sammen. Vi har hovedavnsvaret for at veven blir farget rød av kjærlgihet og ikke rød av blodsutjgytelse. Vi er skapt for å elske vår neste. Vel og merke når vi skjønner at vi selv er verdt og elske også!

Meditasjon for kjærlighetens barn:

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med jorden

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med himmelen

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen medfjellene

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med gress slettene

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med fjellene

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med skogen

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med havet

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med ørkenen

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med fiskene i havet

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med fuglene i himmelen

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med dyrene på landejorden

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med alle folkeslag på jorden

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med mine gode venner

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med mine fiender

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med familien min

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med (evt fremtidige) mine barn

Pust inn:

Jeg er vevd…

Pust ut:

…sammen med min (evt fremtidige) kjæreste

Ei dét! Du, kjærlighetens barn…