Bønn
I våre dager er bønn ofte er misforstått som en enveis kommunikasjon. I desperate tider er det mange som tror bønn kan brukes for å overtale eller trygle en høyere makt om almisser eller hjelp. Gjerne med løfter om bot og bedring bare situasjonen endrer seg og et mirakel intreffer. Men hva er egentlig bønn?
Bønn og samfunn
Det er viktig å forstå at alle former for bønn ofte er preget av hvordan samfunnet er utformet. Hvordan maktkonstellasjonene i samfunnet ser ut. Dette forholdet vil farge relasjonen mellom den som ber og ofte hva man ber om - ikke minst hvordan man ber. For bønn handler om relasjon. Lever man i undertrykkelse vil ofte bønn handle om å bli satt fri fra dette forholdet. Lever man i et samfunn der man er fri, vil generelle bønner ofte handle om å leve ut sin frihet eller passe mer inn i samfunnet man er en del av. Bønn er alt for ofte brukt som et middel til å oppnå et annet gode, og håpe på det beste. Det er når bønn nærmer seg å trygle om nåde og fortjeneste, vi har fjernet oss langt fra den opprinnelige forståelsen og hensikten med bønn. Da er det ikke lenger en relasjon med dialog, men en søknad om “nåde”.
Bønn i et historisk perspektiv
Bønn har eksistert til alle tider, og i alle religioner og mytologier over hele verden. Bønn preges av å være både en personlig handling og en felles handling, utformet gjennom ulike ritualer, skikker og teknikker. Vi tyr til bønn fordi vi ønsker å få kontakt med noe hellig. Derfor er ofte bønn også knyttet til en opplevelse eller følelse av et hellig nærvær. Hvordan vi forstår vår relasjon til det hellige, vil farge vår bønn og emosjonelle opplevelse av den. Følelser spiller ofte en rolle i bønn, men forklarer ikke selve bønnen.
Kong Davids Salmer i Bibelen (sett bort fra at det ikke bare en ham som har skrevet dem) er et eksempel på hvordan poesi rundt jødisk historie og emosjoner har gitt farge og utformet i bønner. Muslimene omtaler sin Qurʾān som bønnens bok, og hevder at det å be er synonymt med å være en Muslim . Kirkefaren Augustin av Hippos (354–430) verk Confessiones er i praksis en følelsesladet og inderlig bønnesamtale med Skaperen. En moderne Indisk Kristen mysitker hevder at det å be er like viktig som å puste. Bønn er altså m0ye mer enn å knele foran sengekanten, folde hendene og lire av seg ditt kvelds mantra “Fader Vår”.
Ulike typer bønn:
Her er en super-kort oversikt over måter bønn har blitt praktisert i katolsk eller etter-reformatorisk tid. Disse er utformet eller preget av vår forståelse av relasjoner, og hvilken rolle vi tar i en relasjon, og hvilken autoritet eller myndighet vi selv har i vårt liv. Bare kjenn etter hvilke bilder som dukker opp i hodet ditt når du leser dette. Ikke noe er rett eller galt, men det kan gi deg en indikasjon på hva du tenker om deg selv i relasjon til et Gudsnærvær.
Begjæring. En bønn eller ønske om noe spesifikt.
Tilståelse. Ofte forbundet med katolsk praksis der man tilstår sine synder overfor en prest, etterfulgt av bønn om tilgivelse.
Forbønn. Der en person med spesiell autoritet og tyngde ber om noe, på vegne av noen andre.
Lovprisning og takk. Gledesbønn når noe har gått bra, og det man opprinnelig ba om ble innfridd. Et annet eksempel er “takk for maten” bønn.
Tilbedelse. Der mennesker eller undersåttere tilber eller underkaster seg en høyere makt.
Mystisk enhet. Ofte forbundet med mytisk eller østlig bønnepraksis, der man søker en kosmisk enhet med det skapte og Skaperen.
Velsignelser. Bønn uttrykket som et velsignelses rituale med håndspåleggelse, ofte gjennom far-sønn relasjon, mellom prest-sognebarn eller liknende.
Bønn er et intimt vennskap, en vennlig og kontinuerlig samtale mellom deg og den Elskede.
~ St Teresa av Ávila
Min forståelse av bønn
Den ekte motivasjonen for bønn springer ut fra en dypere kilde enn dens emosjonelle ledsagere, frykt, glede, sorg eller takknemlighet. Følelser er med på å forme relasjonen vi har til den vi ber til, men kan ikke erstatte den relasjonen vi er ment å utforske. Alle former for bønn kan brukes og misbrukes, forstås og misforstås. Det er først når vi forstår at bønn er en dyp og gjensidig relasjon at bønnen blir levende og ekte. Når vi kommuniserer utfra samme kilde, blir bønnen ekte.
Bønn kan aldri være én ting eller en enkelt rituell handling. Jeg forstår bønn som et fokus. Et sukk fra hjertets brønn. Noe jeg finner i mitt indre rom, når jeg vender meg innover istedet for utover. Bønn er en dyp takknemlighet for øyeblikket. En oppriktig glede. Det må ikke være bestemte ord, ritualiserte håndbevegelser eller kropps stillinger. Selv om dette kan være en god og forutsigbar innfallsvinkel til stillhet. For ved bønn søker man egentlig stillhet. Stilhet til å snakke og til å lytte. Bønn er en dialog, ikke magiske ritualer man håper at virker.
Bønn kan være et blikk. Et vindpust. Et øyeblikk der tiden står stille. Der jeg opplever et bånd mellom meg og en annen. En jeg har kjær, en fremmed, eller et guddommelig øyeblikk der alt synes å være ett med meg og jeg med det. Bønn er et mentalt sted man går om morgenen og om kvelden for å sjekke inn med seg selv og med uendeligheten i skaperverket. Bønn blir for meg dermed noe som praktiseres i hverdagen, noe som minner meg på å møte verden med et åpent hjerte. Der jeg får hjelp til å finne måter å uttrykke mitt kjærlige og Sanne Jeg, for å vende utover fra mitt stille senter med omtanke og mot. Bønnen er samtalen jeg har med min beste venn, samtidig som det er nærvær med hele skapelsen.
I mitt liv er også yoga en form for bønn. Ja, til og med jogging. Når jeg står på yogamatten min eller tar på meg jogge skoene mine, går sinnet og egoet mitt inn i stillhet. Når pust og bevegelse forenes, hører jeg gudsrøsten og opplever Hans nærvær i alt som er. Bønn blir dermed også en god læremester til å være tilstede i det som er, slik det er. I dette moduset blir bønn like nært som pusten min. Det er en intim og personlig opplevelse. Hvert pust jeg tar blir en inderlig bønn. Bønn er oppdagelsen av storheten i det lille.
