Yasmins joggeutfordring - motvind og medvind
I løpet av en joggetur opplever jeg både motvind og medvind. Ikke så ulikt livets egen prosess. Men når kaster man inn hændklet? Når er det for mye motvind? Og blir det noe moro å alltid surfe på medvind?
Motvind
Motvin kan være godt når det er varmt og du trenger å kjøles ned. Det kan være bra når du trenger å føle at du må bruke deg litt. Motvind er derimot ikke godt når du står i den for lenge.
Vi har alle merket motvind når vi prøver å bryte ut av den etablerte orden rundt oss. Det kommer kritisek stemmer om at “dette går aldri bra” og “må du dette da?” Ingen kan forvente at de rundt deg skal forstå ditt valg, men vi kan forvente en viss grad av støtte. Så lenge det ikke handler om å utsette liv og lemmer for fare. Det er for så vidt også en definisjone sak. Står man i motvind for lenge og ikke klarer å “snu vinden” er det kanskje på tide å snu ryggen til, slik at du selv får litt vind i ryggen. Da får du også en pause til på kjenne mer på hvem du selv er, istedet for å være opptatt med alt der ute som du må handskes med. Av og til er det viktig å snu ryggen til. Ikke på en brysk måte, men fordi du er glad i deg selv. Medvind gir deg denne lille kjærlighetspausen!
Medvind
Medvind kan også være så mye. Det kan være når du kjenner at noe løsner og du endelig får medfart og flyter bortover veien eller livet. Du trives med det du gjør eller der du er. Tankene dine er på en frihetsflyt og du føler deg mentalt, åndelig og fysisk fri og oppstemt.
Du kan også oppleve medvind fordi du gjør det som forventes, tilpasser det det etablerte standarden. Noen ganger er det helt ok. Det er greit ikke å skille seg ut. På sikt vil likevel et slikt valg gjøre oss nedstemt, fordi vi må legge vekk vår egen agenda i alt for stor grad. Spesielt når motparten legger dette opp som et krav at du må tilpasse deg. Den andre parten ikke.
Du som leser dette har sikkert møtt noen som passer til denne besrivelsen, og jeg har også det. Skal vi gå litt dypere er sannheten at dette også er et regime i våre egne tanker. Det er ikke sikkert du lever det ut i forhold til andre rundt deg, men på noen områder er vi alle diktator i vårt eget liv.
Vi setter strenge og uoppnåelige regler og ritualer for hva vi ubevisst definerer som god måloppnåelse. Medvind gir deg høy mestiringsfølelse og blod på tann til å bekrefte seieren flere ganger. Men hva skjer når du feiler?
Alt for ofte gir vi oss selv et nådeløst rødt kort når vi ikke tilpasser oss det regimet vi har satt oss, om det er vekt, utseende, hva du sa i timen, en viss grad av orden eller andre ritualer som brytes fordi vi ikke lever opp til dem. Mitt spørsmål er om dette gir deg oppdrift? Er det på tide å bryte ut av dette mønsteret?
Oppdrift
Så motvind er ikke motvind, og medvind ikke alltid medvind. Det viktigste er kanskje at den gode vinden gir deg oppdrift.Både forfra og bakfra. Denne vinden gir deg passe utfordringer og gode hvilepauser. Akkurat som en godt tilpasset joggeløype. Det gir deg tid til å være tilstede for deg selv, og ikke for et regime du har satt opp eller noen andre krever av deg!