Første dag i felten!
Årets første joggetur
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til denne dagen. Da jeg bare tok på meg joggeskoene og føk ut døren. Så har jeg blitt en av dem som jogger jeg også. Eller? Vent nå litt… Dette er litt overilt. Jeg har jo bare jogget én dag. La oss spole tilbake til begynnelsen:
Min reise
Jeg har holdt på med yoga i 14 år, gruppetrening i over 25 år, dans og trening for egen del siden jeg var 7 år. Jeg har alltid vært glad i å bevege meg. Noen sesonger i livet har jeg vært mer aktiv enn andre. Slik er det bare!
Endring
Jeg har merket et behov for endring. Det har ligget og murret i noen år allerede. Muligens fordi jeg har oppdaget at min hverdagsaktivitet “plutselig” har endret seg. Jeg er ikke lenger småbarnsmamma, og hverdagspulsen har senket seg betraktlig.
Et ønske om noe nytt
Om man skal få et nytt resultat, må man også gjøre noe nytt. Man aldri få et nytt resultat ved å fortsette å gjør det samme som man alltid har gjort. Det betyr ikke at det jeg har gjort fra før er dårlig. For all del! Men vil jeg oppleve noe nytt, må jeg gå vekk fra den stien som jeg er på. Ihvertfall ta en avstikker. Så da bestemte jeg meg for å begynne å jogge.
Å tørke støv av gamle joggesko
Å tørke støv av gamle joggesko er en blanding av fryd og skrekk. Fryd, fordi man husker gamle seire med disse skoene. Skrekk, fordi man lurer på om man kan gjenta suksessen. Men, så er jeg her igjen, da. Med piasava kosten, hoster og harker og tørker støv. Jeg har bestemt meg for å ta sjansen. Det er en fare for at det kan bli en suksess.
