Tilgivelse?
Som en havseiler i stormfull sjø, kan vi nekte å gi tilgivelse eller lengte etter å bli tilgitt. Tilgivelse, handler ikke mest om den som får tilgivelsen. Vår forståelse er desverre blitt farget av juridisk terminologi og delvis amerikansk ideologi. Noe vi må se litt nårmere på…
Sjelens språk
I en juridiks kontekst må man beviselig ha fortjent tilgivelsen eller nåden. Mottakerfokuset glir rett inn i den amerikanske rettighets kjempende mann eller kvinnen som kjemper frem sin rett, slår tilbake óg vinner. “Self made man and woman!” Halleluja!
Sjelens språk synger et annet “halleluja-kor”: Om mottakeren fortjener tilgivelsen eller ikke, er ikke viktig. Tilgivelse handler nemlig ikke om “den andre”, det handler om deg. Det er til-giv-elsen som handling som er essensen, ikke mottakeren av tilgivelsen. Dette skiftet i fokus fra objektivisering av tilgivelsen til subjektivisering, trekker deg inn på stille vann. I her og nå!
Stille vann
Richard Rohr sier at tilgivelse er det å klare å gi slipp på håpet for en anderledes eller bedre fortid. Tilgivelsen er nemlig en mulighet for deg til å la fortid være fortid, og tillate deg selv å seile inn i nåtiden. Dette er den største kjærlighetshandlingen du kan gjøre. Du overgir deg til livet akkurat slik det er nå. Det handler om å gi slipp. Da stilner stormene rundt deg, og du kan leve i nuet. Uten å måtte endre på en eneste ting. Tilgivelse handler om deg. Ingen annen. Er det ikke vakkert?
Å plassere tilgivelsen
Å tilgi blir vanskelig eller umulig om vi skal fokusere på andres respons eller handling. Det er viktig å plassere ting på riktig hylle. Det er altså du som tilgiver som er viktigst. Det er du som skal tilgi deg selv, fokusere på å trekke deg vekk fra fortiden (eller fremtiden) og inn i denne tiden. Der du lever puster og er til.
Gi slipp
Det å gi slipp og overgi seg til livet slik det er nå, betyr at du kan begynne å kommunisere med skapelsen istedenfor fortiden. Det betyr at du kan kommunisere med Gud på en genuin og ekte måte. Overgivelsen betyr at du kan begynne å erfare hvordan ditt mikrokosmos er ett med Kristus kosmoset - makrokosmoset.
Å overgi seg til livet og inn i denne dimensjonen åpner også opp en annne port - takknemlighet! Å omfavne nuet slik det er , gjør at du kan se det store i de små tingene, istedenfor å gjøre små “feil” store. Forblir du i fortiden, blir det rett og slett for vanskelig å være takknemlig for nåtiden.
Dette handler også det å gi slipp på en slags tilhørighet til sorgen eller byrdene man bar. Ja, kanskje til og med en dose med stolthet og ære i det å jobbe så hardt. Mye av vår norske folkesjels identitet knyttes til det å jobbe hardt. Kanskje ligger det til og med en slags familie identitet i dette. Og kanskje er det på tide å gi slipp på dette falske idealet som holder deg fanget i fortiden? Gi slipp…
La dronningen stå ved roret.
Det handler om å tørre å la dronningen i deg stå ved roret. Din indre dronning som responderer og kommuniserer med det store kosmoset, samtidig som hun er unik og enestående i sitt strålende mikrokosmos. Hun må ikke endre på verken fortid eller fremtid for å få fred. Hun er nå. Hun trekker næring fra den store solen i sitt indre, suger til seg lyset som en eneste stor fotosyntetisk kjærlighetsakt.
Denne indre vekstprosessen kaller det skapte inn til Skaperen. Dronningen din vet nemlig hvordan alt hører sammen og henger sammen. Dette er hennes fred. Akkurat som i fotosyntesen gir denne prosessen energi. Riktig energi. Alt du gjør genererer energi, ikke misforstå. Utilgivelighet genererer masse energi. Sorg det samme. I mitt hode, sammenlikner jeg det med å holde en plante i en våt og skyggefull plass, der den ikke knytter seg til hovedkilden, solenergien. Solen er for alt levende et ultimatum i en eller annen energiform. Vi kommer ikke utenom. Det samme gjelder oss, både ytre sol og i forholt til vår indre sol:
Kristus, solen, Skaperen, Den Underfulle, Kjærligheten, Gud. Den store Universelle Skaperen som knytter alt sammen. Det er både abstrakt og veldig konkret, Det tar tid å kjenne dette enkle og komplekse i oss. Når vi gjør dette, kommer tilgivelsen til deg selv rullende inn som myke bølger på stille vann. Det blir som å seile inn til kjente farvann. En trygg havn der du endelig kan puste (inn og) ut…
Pustens helbredende egenskap
Jeg vil dele en vekselspust øvelse - nadi shodana - som er kjent for å samle og roe ned sinnet. Kropp og sinn er ferskvare, så dette må holdes ved like for å ha effekt. Det er som å spise, Effekten av maten går over etter en stund. Du blir sulten igjen på ett eller annet tidspunkt.
Mye av øvelsen er å virkelig kjenne etter for å øve deg på å være til stede i nuet. Pusten din samler fokuset ditt og holder deg jordet. Tørr å kjenne etter. Øv deg på å gi slipp på fortid. Gjør det igjen, og igjen. Mange tusen ganger. Da blir du nemlig god på det. Dronning som du er!
Vekselpust (nadi shodana) med Yasmin: