Orden - Kaos - Ny orden
Både orden og kaos har sin funksjon. De henger sammen på et vis, for ut av orden vokser uorden eller kaos. Uorden er deretter et springbrett til en ny orden. Den orden vi alle er trukket mot: Kjærlighetens orden. Men først må den grunnleggende orden etableres ….
Naturens orden og balanse…
Orden som fundament
Tradisjoner, familiestrukturer, grenser, moral, kulturen vi er født inn i danner alle viktige rammer for egoet vårt. Dette er helt nødvendig for senere kunne møte livets kaos. Man kan kanskje si at det er i disse strukturene vi lærer teorien som forbereder oss på livet i praksis. Uten denne basisen er vi mindre rustet for å håndtere det naturlige kaoset livets sesonger byr på. Egoets sterke ramme og fundament skapes altså her, og gode strukturer lærer oss hvordan vi skal falle og hvordan vi kan reise oss opp igjen. De gode nyhetene er at samfunnets ur-institusjoner faktisk har en livsviktig funksjon. Den familien du kom fra har hatt en viktig rolle i din utrustning. Når vi ser dette, kan vi slappe av, være takknemlig for fundamentet, og gå videre.
En blessing in disguise?
Når din ordenssans møter livet i praksis, blir du som regel skuffet. Det vil si, du blir skuffet når du ikke lenger klarer å tilpasse verden rundt deg til den opprinnelige orden - eller tesen om livet - som du hadde med deg i kofferten. Egoet vårt (også kalt Divaen) hyler mot denne uorden, og sinnet vårt koker av stress og ubehag. Slik som en diamat som slipes til noe vakkert… Livet er plutselig et sammensurium av kaos tanker og emosjoner. Hvordan kan noen klare orke å forholde seg til avgrunnen?
Sjeldent er det noen som savner kaos i tanker, på kjøkkenet, i relasjoner eller i trafikken. Huff, og dobbelt huff! Det er kanskje fordi vi ikke forstår hvilken dynamikk og funksjon kaos kan ha. For å kunne utvikle oss videre, vokse mot kjærlighet og opplysning, er vi nødt til å forlate vår opprinnelige orden og bevege oss mot kaos. Kaos har en klar rolle i vårt livs drama. Livets kaos ønsker å lære oss en ny orden. Den er alstå en utfyllende og viktig katalysator. Men ikke endestasjonen…
En ny orden
På samme måte som Adam og Eva tok skrittet ut av hagen, må vi også ta skrittene ut av vår opprinnelige orden. Overgangen til den nye verden er alltid uoversiktelig og kaotisk, men det må til for å gå videre. Sett på denne måte, skjønner du kanskje at historien om Adam og Eva ikke var historien om synden, men om reisen mot kjærlighet og forening.
På samme måte brukte Jesus metaforen om hvetekornet (Joh 12:24), om hvordan hvetekornet måtte falle i jorden og avta. Kjernen måtte forsvinne ned i den mørke jorden. Der tilsynelatende alt er tomt, men det er her veksten skjer. Spiren til nytt liv skjer i mørket der ingen ser det. Når kjernen - den gamle orden - avtar og gir slipp på det bærende og ordnende elementet. hveteaksen, vil kornet bære mye frukt. Jesus var flink til å peke på livets paradokser. Hvordan egoet i oss og ordenssturkturene i samfunnet ønsker å beholde ting som det er. Å bevare noe for å beundre det, gir derimot ikke gode vilkår for vekst. Hvetekornet vil ikke spire om det ikke faller ned i jorden. Dette er basic hagekunnskap for den som har en dæsj av noe grønt på fingertuppene. Dette er noe alt i naturen speiler til oss hver dag, men det er ikke så ofte vi ser på livet på denne måten.
Skikkelig noia?
Nei, vi er ikke på vei til Slottsparken på 80-tallet. Men disse slitne parkgjengerne lokaliserte på perfekt gresk og med kirurgisk presisjon sine abstinenser i sinnets irrganger. Reisen og foreningen yoga lærer oss å fokusere på, kan betegnes som meta noia . Å vende om eller snu sinnet og fokuset. Dette begrepet brukes av Jesus under hans tre års offesielle misjon, hele 24 ganger i det nye testamentet. Det er like relevant for oss å legge merke til i dag. Men hvordan? Med mye og konsekvent trening kan yoga være én måte å snu tankene og sinnet på:
Meta noia handler om en intensjonell endring av fokus. Bevisstgjøring av hvilke institusjoner som utgjør ditt fundament, og ha motet til å gå fra dem. De er der alltid som en gammel flamme som man kan vende tilbake, no stress. Men dette meta noia er noe vi må for å gi slipp eller snu sinnet, som gresken oversettes til. Når vi gir slipp på kjærligheten til den gamle orden, opplever vi endelig ny vekst. Ny vekst er vondt og utrolig skummelt, men den har en retning og intensjon som vi i det øyeblikket vi gir slipp, ikke klarer å forestille oss. Vi må legge gamle tenkemåter døde, for å komme videre.
Kanskje er dette også en god metafor i møtet med vår egen fysiske død, og et bilde som kan gi frihet fra dødsangst? Død er gjennom hele skaperverket en nødvendig vei til noe nytt - en ny oppstandelse - der vi får lov til å gi slipp på det gamle.
Død, sykdom, skår i gleden og livets rytme er så langt jeg kan se en naturlig prosess og en nødvendig del av livet for at vi skal oppleve vekst. De er faktisk utløsnings faktorer og ikke et finitt endemål. Vi trenger dermed ikke sloss mot dette. Det er naturlig og nødvendig. Skal vi videreutvikle oss som mennesker på veien mot den kjærligheten som forener oss, og ikke skiller oss, må vi klare å omfavne prosessen som viser seg i så mange former og uttrykk.
Ingen har påstått av dette er lett:
Deler av deg må dø for å vokse
Deler av deg må avta for å gro
Deler av deg må forsvinne for å finne deg selv igjen.
Meditasjon:
Legg deg på siden i fosterstilling. Med strake armer, rett ut fra skuldrene, la håndflatene møtes og kjenn på varmen mellom dem. Kjenn hvordan de er klart definerte og adskilte enheter, men likevel en enhet koblet til en større del - kroppen din.
LIgg her og pust inn og ut gjennom nesen 8 runder.
Legg deg på ryggen, trekk bena mot deg, la halebenet hvile på matten og kjenn at skuldre, nakke og hodet er myke og avspente. Hvis ikke, legg noe under hodet og evt skuldrene.
Pust inn og ut gjennom nesen 8 runder, og kjenn hvordan magen beveger seg mot lårene i denne ryggliggende barnets posisjon.
Legg deg på den andre siden, og la hendene møtes igjen, Ligg her og pust. Kjenn på sturkturen av din innpust og av din utpust. Når må innpusten avta eller dø for at utpusten skal vokse frem? Er den én pust som er lik den andre? Kjenn etter hvordan pusten din forsvinner ned i kroppens mørke, for å spire ut som en ny pust som bærer ny frukt.
Pust 8 runder, eller så lenge du ønsker.
